Confirming the Validity of the School-Refusal Assessment Scale—Revised in a Sample of Children With Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder

Children with developmental disorders, such as Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD), are at high risk of school-refusal behavior (SRB) compared with their peers. One of the most used scales to assess SRB is the School Refusal Behavior Scale – Revised (SRAS-R). The SRAS-R has demonstrated good psychometric properties when used with the general population of children but recently its validity has been questioned when used with children with developmental disorders. We tested the psychometric properties of the SRAS-R parental reports in 96 children with ADHD (Mage = 12.4; SD = 1.7, 61.5% boys). Results showed good model fit and internal consistency for the original four-factor structure. Three of the factors were strongly correlated, suggesting that SRB among children with ADHD are caused by several factors.publishedVersio

Måleeenskaper ved et verktøy for måling av akseptabilitet og målingsrutiner i praksisfeltet. En oppdatering

Source at: http://www.nta.atferd.no/journalissue.aspx?IdDocument=1055Innledning: Sosial validitet og underdimensjonen akseptabilitet er viktig i anvendt atferdsanalyse og atferdsanalyse i praksis, og er knyttet til en av de sju dimensjonene i anvendt atferdsanalyse, den anvendte dimensjonen. Akseptabilitet er en viktig del av atferdsanalysens estetikk og omhandler normative vurderinger og atferdsanalysens anseelse. Vi har tidligere gjennomført en pilotstudie på måleegenskapene ved en skala for akseptabilitet som antydet god strukturvaliditet og test-retest reliabilitet. I denne studien undersøker vi strukturvaliditet til skalaen i et større og mer heterogent utvalg av ulike yrkesgrupper fra ulike tjenester og med ytterligere en klinisk vignett. Metode: Studenter ved høgskoler og deltakere på konferanser ble invitert til å delta gjennom en lenke til anonyme spørreskjema via Nettskjema. 175 besvarte hele eller deler av spørreskjemaene. Resultater: Konfirmerende faktoranalyse understøtter faktorstrukturen funnet i pilotstudien, alle faktorladninger var over .925. Likt som ved en tidligere undersøkelse skilte skalaen på vignetter med antatt høy og lav grad av akseptabilitet, det var ikke signifikante forskjeller mellom skalaskårene i denne studien og i den tidligere med samme skala og vignetter. Videre korrelerte utdanningsnivå og rapportert bakgrunnskunnskap om akseptabilitet, moderat for utforming av tiltak (rs = .48), og sterk for igangsetting (rs = .50) og evaluering av tiltak (rs = .52). Diskusjon: Skalaen viser god strukturvaliditet og egner seg for måling av akseptabilitet. Fremtidige studier bør fokusere på anvendelse og implementering av skalaen i klinisk praksis

Psykoedukasjon for personer med nevroutviklingsforstyrrelser: en systematisk litteraturgjennomgang

Background: Psychoeducational interventions for individuals with neurodevelopmental disorders such as Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD), Autism Spectrum Disorders (ASD) and Tourette syndrome (TS) has become an integrated part of post diagnostic health services. The purpose of psychoeducational interventions is to improve mental health and to increase participant’s self-esteem and insight into their condition and knowledge about themselves. Method: We performed a systematic search in international databases to review the outcomes and evidence of psychoeducational intervention studies for individuals with ADHD, ASD and TS. Results: We found no studies on TS and few studies on ADHD and ASD. Reviewed studies report both positive, adverse and non-significant changes in relevant outcomes. Conclusion: There is a need for further research on psychoeducational interventions for individuals with neurodevelopmental disorders. In the meantime, clinicians should be careful in implementing and recommending psychoeducational interventions for this group. Keywords: Psychoeducation, ADHD, Autism Spectrum Disorders, Tourette Syndrome, Evidence Based Practice, Systematic ReviewpublishedVersio

Short report:Autistic adults' recommendations on how to improve autistic portrayals in TV-series and movies

Background: TV-series and movies are important sources of knowledge about autism for the general public. Aims: This study’s purpose was to elicit autistic adults’ opinions on portrayals of autistic characters in film and television productions and how this can be improved. Methods and procedure: In this study, we examined the recommendations of autistic adults (n = 798, Mage = 30.3, 48% female) and non-autistic adults (n = 1463, Mage = 35.0, 62% female) from 90 countries on how film and television productions can improve autistic portrayals. Outcomes and results: Autistic adults rated three improvement factors as most important: (1) Appointing autistic writers, (2) Having an autistic consultant, and (3) Representing greater di- versity in autistic characters. Compared to the non-autistic groups, autistic adults rated “Appointing autistic writers” as more important. Autistic participants also endorsed “Having an autism-expert consultant” and “Making the character display all relevant diagnostic criteria” significantly less than non-autistic groups. Conclusions and implications: Participants strongly endorsed that autistic adults should to a much larger extent be included as writers, consultants and actors to enhance the making of autistic characters in film and TV.publishedVersio

Measurement properties of a tool for measuring acceptability and measurement routines in the field of practice. An update

Innledning: Sosial validitet og underdimensjonen akseptabilitet er viktig i anvendt atferdsanalyse og atferdsanalyse i praksis, og er knyttet til en av de sju dimensjonene i anvendt atferdsanalyse, den anvendte dimensjonen. Akseptabilitet er en viktig del av atferdsanalysens estetikk og omhandler normative vurderinger og atferdsanalysens anseelse. Vi har tidligere gjennomført en pilotstudie på måleegenskapene ved en skala for akseptabilitet som antydet god strukturvaliditet og test-retest reliabilitet. I denne studien undersøker vi strukturvaliditet til skalaen i et større og mer heterogent utvalg av ulike yrkesgrupper fra ulike tjenester og med ytterligere en klinisk vignett. Metode: Studenter ved høgskoler og deltakere på konferanser ble invitert til å delta gjennom en lenke til anonyme spørreskjema via Nettskjema. 175 besvarte hele eller deler av spørreskjemaene. Resultater: Konfirmerende faktoranalyse understøtter faktorstrukturen funnet i pilotstudien, alle faktorladninger var over .925. Likt som ved en tidligere undersøkelse skilte skalaen på vignetter med antatt høy og lav grad av akseptabilitet, det var ikke signifikante forskjeller mellom skalaskårene i denne studien og i den tidligere med samme skala og vignetter. Videre korrelerte utdanningsnivå og rapportert bakgrunnskunnskap om akseptabilitet, moderat for utforming av tiltak (rs = .48), og sterk for igangsetting (rs = .50) og evaluering av tiltak (rs = .52). Diskusjon: Skalaen viser god strukturvaliditet og egner seg for måling av akseptabilitet. Fremtidige studier bør fokusere på anvendelse og implementering av skalaen i klinisk praksis.publishedVersio

Måleegenskaper ved en skala for sosial akseptabilitet. En pilotstudie

En vesentlig dimensjon ved anvendt atferdsanalyse er at tiltak skal være viktige for mottakeren og anerkjennes av relevante personer rundt; anvendt dimensjonen. En raffinering av dimensjonen førte til utvikling av begrepet sosial validitet; i hvilken grad et tiltak oppfattes som sosialt akseptabelt av omgivelsene. Formålet med studien er å gjøre tilgjengelig et norskspråklig instrument for vurdering av én dimensjon ved sosial validitet: akseptabilitet av tiltak. Vi har oversatt og revidert et engelskspråklig instrument sammen med andre profesjonelle terapeuter. Så testet vi ut den norske versjonen med andre-års vernepleierstudenter på to tidspunkter ved hjelp av to kliniske vignetter. Skalaens måleegenskaper ble vurdert gjennom analyser av strukturvaliditet (faktoranalyse) og reliabilitet. Instrumentet har god strukturvaliditet med én faktor og god reliabilitet. Skalaen er kort, enkel å administrere, og kan vise seg å ha nytteverdi i klinisk praksis og videre forskning. Videre forskning bør undersøke skalaens egenskaper med større og bredere sammensatt utvalg og i ulike kontekster. Nøkkelord: Sosial validitet, sosial akseptabilitet, tiltaksvurdering, faktoranalyse, reliabilitet, strukturvaliditetpublishedVersio

Short report: COVID-19-related anxiety is associated with mental health problems among adults with rare disorders

Background For adults with rare disorders, COVID-19 can be more severe and deadlier. This may lead to anxiety about COVID-19 among adults with rare disorders, including worries about being infected. COVID-19 anxiety is linked with mental health problems in the general population. Aims To examine the levels of mental health problems and COVID-19 anxiety, and their association, among adults with rare disorders. Methods and procedures Adults with rare disorders (N = 58, Mage = 45.2 years, SD = 12.7, 69.0% females, 31.0% males) answered standardized mental health and COVID-19 anxiety questionnaires online. Their scores were compared with samples without rare disorders. Outcomes and results Mental health problems were higher than in a sample without rare disorders (effect size d = 1.14), as was COVID-19 anxiety (effect size d = 0.53). COVID-19 anxiety correlated significantly with mental health problems (r = .46). Controlling for age, gender, and work status, COVID-19 anxiety explained 16.1% of the variance in mental health problems (ΔR2 = .161, p = .001). Conclusions and implications COVID-19 anxiety is higher than norms and associated with mental health problems for adults with rare disorders. During the pandemic, clinicians are recommended to assess COVID-19 anxiety for patients with rare disorders.publishedVersio

Misforståelser om anvendt atferdsanalyse i nevrodiversitetsbevegelsen

acceptedVersio

Adolescence internalizing problems as a mediator between autism diagnosis in childhood and quality of life in emerging adults with and without autism: a 10-year longitudinal study

© The Author(s) 2023. This article is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.Background Individuals with autism tend to have a reduced quality of life across their lifespan. This reduced quality of life may be a result of autism traits, mental distress, and poor person/environment fit. In this longitudinal study, we looked at the role of adolescence internalizing and externalizing problems in mediating the relationship between having an autism diagnosis from childhood and perceived quality of life as emerging adults.Methods A total of 66 participants in a group of emerging adults with autism (mean age 22.2 years), and without autism (mean age 20.9 years) were assessed in three assessment waves (T1 at 12 years, T2 at 14 years, and T3 at 22 years of age). Parents filled out the Child Behavior Checklist at T2 and participants filled out the Perceived Quality of Life Questionnaire at T3. Total and indirect effects were tested in serial mediation analysis.Results The results showed that internalizing problems fully mediated the association between childhood autism diagnosis and the quality of life in emerging adulthood, while externalizing problems did not.Conclusion Our findings suggest that attention to adolescent internalizing problems is important to improve the later quality of life for emerging adults with autism.publishedVersio

Attention-deficit/hyperactivity disorder persistence from childhood into young adult age: a 10-year longitudinal study

Problems with executive function (EF) are considered a hallmark of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) and Autism Spectrum Disorder (ASD). However, little is known about the developmental pathway of everyday EF in these two groups, and whether the two groups follow a similar or different developmental course. In this longitudinal study, children and adolescents with ADHD (n = 84, Mage = 11.6, SD = 2.0), ASD (n = 38, Mage = 12.0, SD = 2.3), and typically developing children (TDC; n = 50, Mage = 11.6, SD = 2.0) were clinically diagnosed and assessed with parent-ratings of everyday EF at baseline and at two-year followup (97% retention). Results showed that both individuals with ADHD and individuals with ASD displayed elevated levels of everyday EF problems relative to the TDC at baseline (Hedges g = 1.99 to 2.99). Over the two-year period, everyday EF improved in individuals with ADHD relative to the TDC, whereas individuals with ASD displayed no improvement relative to the TDC. At two-year followup, individuals with ADHD and individuals with ASD continued to display elevated levels of everyday EF problems relative to the TDC (Hedges g = 1.61 to 3.19).submittedVersio